I tolv år har jeg vært en del av Marieborg Quilters – og likevel har jeg ikke vært der hele tiden. Det finnes de som har vært der enda lenger, som husker den gangen dette bare var noen få symaskiner. To ganger i året, sommer og vinter, samles vi, ofte på Marieborgs Folkhögskola og forvandler gymsalen til noe helt annet.
Bord etter bord er satt opp i lange rekker. Massevis av stoler, egne symaskiner på plass, og allerede den første kvelden er bordene fulle – stoffer, trådsneller, noens halvferdige lappeteppe spredt utover både sitt eget bord og naboens. Ingen stresser. Det er fem dager der tid måles etter hvor langt du har kommet med arbeidet ditt, ikke etter tiden.
Det som gjør det spesielt er ikke lokalet eller maskinene. Det er alle årene med akkumulert kunnskap i rommet. Noen som har vært der i femten eller tjue år og vet nøyaktig hvordan man løser en vanskelig detalj. Noen andre som kommer for første gang og blir godt mottatt. Kaffe brygges noen ganger, noen holder oversikt over hvem sin tur det er, noen har bakt en kake og byr på. Og midt i alt dette – ekte, koselige samtaler. Den typen som bare kommer når hendene dine er opptatt og ingen trenger å ha øyekontakt for å snakke om livet.
En av dagene vi har ”Vis og fortell”, er det et skikkelig høydepunkt å se all den skjønnheten som er skapt siden vi sist møttes.
Sommerens runde, Sy-lan 2026, finner sted 25.–29. juni. I en stor hall, det samme fellesskapet som har vokst gjennom årene, forskjellige mennesker i rommet – og nye tepper som venter på å bli laget.
Hvor syr og skaper du? Ved kjøkkenbordet, i ditt eget syrom, eller midt i stuen med stoffhauger i sofaen? Eller drar du også hjemmefra og møter andre for å sy? Fortell meg i kommentarfeltet – jeg leser alt og er alltid nysgjerrig på hvor andres kreasjoner finner sted.
Klemmer fra meg, Maria.