Ferie – ikke reis fortere enn sjelen din kan holde følge

Jeg har tenkt mye på ferien.

Ikke som “ferie” ... men som hvordan du faktisk ønsker å leve i noen uker. Fordi jeg legger merke til én ting tydelig: Det er ikke tempoet i hverdagen som sliter meg mest. Det er livets tempo når jeg ikke har tid til å føle det. Og det gjelder også for høytider. Jeg savner den enkle reisen. Jeg savner turer der man ikke trenger å stresse mellom stedene. Ikke sjekke ut. Ikke “ta igjen det tapte”. Uten hvor du:

• • går

• • sykler

• • stopper når noe føles bra

• • Ta en kaffe fordi du har lyst, ikke fordi du må.

Der kroppen kan bli involvert. Der blikket lander. Der tankene ikke løper fremover. Det er litt som om livet får en annen dybde når det går litt saktere. Ikke reis fortere enn sjelen din kan holde følge. Det høres nesten ut som en klisjé. Men det er noe med det. Når alt går for fort:

• • vi opplever mindre

• • vi husker mindre

• • vi føler oss mindre

Og det er faktisk det motsatte av hva vi ønsker oss av en ferie. Så for meg har det blitt en enkel påminnelse: Hvis jeg ikke har tid til å føle det – så går det for fort. Det praktiske – slik gjør jeg det (på ordentlig) Jeg prøver å holde det veldig enkelt. Ikke perfekt. Jeg velger færre ting Bedre ett sted enn fem. Bedre en lang tur enn tre severdigheter. Jeg beveger meg sakte. Gå. Sykle. Ikke for trening – men for å oppleve. Noe skjer når du beveger deg fremover i ditt eget tempo. Du ser mer. Du tenker klarere. Jeg etterlater hull Jeg planlegger ikke hver dag. Det er ofte de uplanlagte øyeblikkene som er de beste:

• • et sted du ikke var ment å bo

• • en samtale

• • en følelse av “vi blir her en stund til”

Jeg demper støyen. Ikke helt offline, men mindre:

• • mindre rull

• • mindre “bare en rask sjekk”

Det gjør alt annet tydeligere. Og hva er da litt mer ærlig ... For når tempoet senkes, skjer det også noe annet. Tankene tar igjen. Følelser du ikke har hatt tid til å føle. Noen ganger:

• • rastløshet

• • litt tomhet

• • “Hva skal jeg gjøre nå?”

Og jeg har begynt å se det som en del av prosessen. Ikke noe som bør fjernes. Uten noe som viser hvordan jeg faktisk føler meg. En ferie som føles slik – ikke bare går forbi Det jeg egentlig ønsker meg er ikke en “perfekt ferie”. Jeg vil at det skal føles. At jeg:

• • husker lukten av et sted

• • kjenne kroppen etter en lang tur

• • faktisk vært der, ikke bare vært på vei et sted

Det krever ikke mer penger. Ikke mer planlegging. Det krever bare litt mindre tempo. Det eneste jeg prøver å ta med meg hjem Ingen nye planer. Ikke “nå skal jeg forandre hele livet mitt”. Bare noe enkelt: Hva føltes bra – og hvordan kan jeg beholde noe av det? Kanskje:

• • gå litt mer

• • ha mer luft om dagene

• • ikke fylle alle hullene

For det er der det lander: Ferie er ikke en pause fra livet. Det er en påminnelse om hvordan livet også kan være.