To par hodetelefoner, to typer liv

blank

Teknologitorsdag: Smart liv

Jeg har nettopp fått et nytt par AirPods Max – lilla, nyeste generasjon – som jeg bruker personlig. På jobb har jeg Marshall MKII. To helt forskjellige hodetelefoner, til to helt forskjellige deler av hverdagen min. Og jo mer jeg tenker på det, desto tydeligere blir det at valget ikke handler om hvilken som er ”best”, men om hva de faktisk vil gjøre for meg.

Hva er egentlig nytt

Da Apple introduserte denne generasjonen i fjor vår, var støydemping den store nyheten: takket være den nye H2-brikken og nye lydberegningsalgoritmer, skal den aktive støydempingen visstnok være omtrent 1,5 ganger mer effektiv enn i forgjengeren. Jeg merker det tydeligst på toget – støyen som vanligvis ligger der som en konstant, sliten bunn er rett og slett mindre merkbar.

Brikken har også inkludert funksjoner som tidligere bare var tilgjengelige på de mindre AirPods-modellene: adaptiv lyd som automatisk justerer støyreduksjon og gjennomsiktighet i henhold til omgivelsene, samtalefokus som hever stemmen til personen jeg snakker med, og stemmeisolering for samtaler i vindfulle eller støyende forhold. live-oversettelse har funnet veien helt til Max-modellen nå, noe som føles som en ganske stor sak for over-ear-formatet.

Når det gjelder farge, kommer de i fem varianter – midnatt, stjernelys, oransje, lilla og blå – og uten tvil var lilla mitt valg.

Apples egen hodetelefonfamilie

Det som skiller AirPods Max fra Apples utvalg er formfaktoren. AirPods (uten gummitupp) er bygget for fart og brukervennlighet, mens AirPods Pro har forsegling i øret og støydemping for en mer aktiv lytteopplevelse – men AirPods Max sitter over øret, er solide og bygget for de som ønsker å fordype seg i lyden i stedet for bare å ha den i bakgrunnen.

Det var akkurat den følelsen jeg lette etter i det private. Noe jeg setter på når jeg virkelig har lyst til å lytte – til en podkast på tur, til musikk når jeg jobber med Amaelle om kvelden, eller bare for å stenge ute et rotete hus en stund.

Hvorfor Marshall på jobb

Marshall MKII er et annerledes verktøy. De er robust bygget, låter varmt og litt rått, og føles riktig i en kontekst der jeg vil ha musikk som bakgrunn i stedet for i forgrunnen – uten at det går på bekostning av lydkvaliteten. Det er et bevisst valg: Jeg vil ikke at mine fineste, mest ”hyggelige” hodetelefoner skal være det jeg bruker i åtte timer hver dag på jobb. Da mister de litt av glansen sin.

Så ble delingen naturlig: AirPods Max for meg, på min fritid. Marshall for jobb.

Og så ja, den greia med ”sømløs”

En ting som gjør AirPods Max ekstra praktiske for meg personlig, er hvordan de bytter mellom Apple-enhetene mine uten noe styr – jeg tar dem av, lyden fortsetter å spille gjennom telefonens høyttalere, jeg setter dem på igjen, og de hopper på igjen. Ingen knappetrykk. Det er fint. Men det er ikke hovedgrunnen til at jeg elsker dem. Det er mer følelsen av å ta på et par hodetelefoner som føles som mine, i en farge jeg elsker, i en kontekst hvor jeg faktisk kan være uforstyrret.

To hodetelefoner, to typer tid

Jeg tror det sier noe større også: at ulike deler av dagen fortjener ulike verktøy. Arbeidstid og min personlige tid skal ikke alltid høres likt ut, føles likt eller engang se likt ut. Noen ganger er den beste teknologien ikke den mest avanserte – det er den som passer akkurat til øyeblikket du er i.

Har du noe du bevisst har delt mellom jobb og privatliv – teknologi, dingser eller noe annet? Del gjerne i kommentarfeltet.