Noen ganger er det den uventede telefonsamtalen som bringer oss hjem igjen – og det er akkurat slik Kjære tante begynner.
Agnès er en filmregissør, nylig skilt og tilbake i Paris med tenåringsdatteren sin, fanget i en slags stillestående hverdag der hun verken jobber eller ser andre. Så ringer en politimester og forteller henne at tanten hennes Colette er funnet død i hjemmet sitt i en liten by i Burgund, og Agnès er den eneste slektningen. Det eneste problemet er at Colette døde – og ble begravet – for tre år siden.
Den tvinger Agnès tilbake til et sted hun trodde hun hadde forlatt for godt, til barndomsvenner hun hadde mistet kontakten med, og til en eske full av innspilte kassettbånd tanten hennes hadde etterlatt seg. Gjennom båndene avdekker hun sakte hvem tanten hennes egentlig var – og hva som faktisk skjedde med henne. Det er en bok om familiebånd som aldri helt slipper taket, om hemmeligheter som tar deg lenger enn du tror, og om å finne veien hjem ved å forstå noen andre bedre.
Den franske forfatteren bak boken Valerie Perrin, som deretter publiserte sin gjennombruddsroman Ferskt vann til blomstene — som har solgt over 300 000 eksemplarer bare i Sverige — har blitt en av Frankrikes mest leste historiefortellere. Kjære tante er hennes tredje roman og er nominert til Årets bok 2026. Perrin er kjent for sin måte å veve sammen nåtid og fortid, og for å skrive om mennesker og få dem til å virke varme selv når historien deres er vanskelig.
Verdt å vite før du slår deg til ro: denne er mer gåtefull og lagdelt enn en lett søndagsroman – Perrin vever mange tunge tråder under overflaten, og det er mysteriet og familiehistorien som driver historien fremover snarere enn det rent avslappende. Men kjernen er fortsatt den samme som i de andre bøkene hennes: å bli sett, å bli forstått, og å finne veien tilbake til de du trodde du hadde mistet.
Ta den med til en komfortabel lenestol, helst med god tid – dette er en bok du vil lese fra begynnelse til slutt.
Et dytt fremover fra meg,
Maria