Fredag igjen.
Jeg tok med meg min hvite Bianchi Aria ut i solen i dag. Pumpet opp dekkene, smurte kjedet. La Pu i den lilla sekken, og så satte vi kursen mot Jönåker.
Han satt der bak med ørene i vinden som om det alltid hadde vært sånn. Kanskje det var det. Hunder vet det.
Juniluft. Fart. Stillhet bortsett fra vinden og lyden av hjulene på asfalten.
Jeg har gledet meg så mye til dette.
Ikke etter noe spesielt – bare dette. Å bevege seg fremover uten et bestemt mål. Sykkelen, hunden, veien. Det trenger ikke å være mer enn det for å være nok.
Hva lengter du etter i dag?
Kyss videre, Maria
