Jeg leste et nummer denne uken som har satt seg fast i meg lenge. Omtrent 40 prosent av alle nye podkaster som lanseres akkurat nå er sannsynligvis AI-genererte. Det finnes til og med et ord for det: podslop.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ble overrasket. Egentlig burde jeg ikke ha blitt det. Vi har sett det skje med blogginnlegg, med nyhetsbrev, med innlegg på sosiale medier. Det var en logisk konsekvens at det også ville komme til podkasting. Men likevel – 40 prosent.
Hva er egentlig podslop?
Dette er podkaster generert av AI – enten helt automatisk eller med minimal menneskelig inngripen. En AI velger tema, skriver manuset, genererer stemmer, redigerer, publiserer. Uten at et eneste menneske har satt seg ned og tenkt over hva de egentlig vil si.
Teknologien bak dette er ikke lenger ny. TechRadar testet det for nesten to år siden som et eksperiment. Og kvaliteten har blitt bedre siden den gang – noe som er en del av problemet. Det er vanskeligere å høre forskjellen nå.
Men det er en forskjell. Og den er ikke teknisk.
Det handler om hvorfor du lytter.
Tenk på podkastene du faktisk lytter til regelmessig. Hvorfor lytter du til dem? Sannsynligvis ikke primært for informasjonens skyld – den informasjonen finnes sannsynligvis i ti artikler du ikke har lest. Du lytter fordi du liker personen. Eller liker dem ikke, men synes de er interessante. Du lytter fordi du er nysgjerrig på hvordan de tenker, hva de bryr seg om, hva som irriterer dem.
Det er det AI ikke kan gi deg. Ikke fordi den mangler ord – den har mange ord – men fordi den mangler et liv bak ordene.
En AI-generert podkast kan fortelle deg fakta om vintersykling. Den kan ikke fortelle deg om følelsen av å sykle på en Bianchi i minus åtte grader langs en halvfrossen innsjø og innse at du er latterlig heldig. Den kan ikke være usikker på noe. Den kan ikke ombestemme seg halvveis i en krangel fordi den kom opp med noe bedre.
Det er hullene, nølingen, det personlige – det er det vi faktisk lytter etter.
Amaelles posisjon i dette
Jeg tenker på dette i forhold til alt jeg bygger med Amaelle. Hvert innlegg, hver podkastepisode jeg planlegger, hver TikTok-live med Pu og Noa i fanget – det er merkbart menneskelig, eller det er ingenting.
Det er ikke en strategisk avgjørelse. Det er en verdibeslutning. Jeg er ikke interessert i å produsere innhold. Jeg er interessert i å dele noe som faktisk har skjedd i meg – en tanke, en innsikt, en frustrasjon, en glede.
Podslop eksisterer fordi innhold har blitt en valuta. Jo mer, jo mer synlighet, jo flere klikk, jo mer penger. Det er et logisk system hvis du aksepterer premisset. Jeg aksepterer ikke premisset.
Men – og dette er viktig – AI er ikke fienden
Jeg bruker AI hver dag. Ikke for å generere innhold, men for å tenke klarere. For å teste ideer. For å strukturere noe jeg allerede kan, men ikke har funnet ordene til ennå. Det er en enorm forskjell.
AI som et verktøy for et menneske som tenker = godt.
AI som erstatning for et tenkende menneske = podslop.
Grensen er ikke alltid krystallklar, men den eksisterer. Og jeg tror lyttere og lesere føler den, selv om de ikke alltid klarer å sette ord på hva det er de reagerer på.
Hva dette betyr for torsdager
Tech Thursday på Amaelle handler om smarte verktøy og digitalt liv – men alltid med et menneskelig filter. Hvert verktøy jeg fremhever er noe jeg faktisk har testet, tenkt på og dannet meg en mening om. Ikke fordi jeg må ha en mening, men fordi det er den eneste måten å være nyttig på.
Hvis 40 prosent av digitalt innhold snart genereres av kunstig intelligens, vil ikke det menneskelige perspektivet bli mindre verdifullt. Det vil bli mer verdifullt. Det som er sjeldent er det som er dyrt.
TechRadar har en podkast. Den er laget av folk. Jeg lytter til den med litt mer respekt nå.
Hører du på podkaster? Og tror du du ville merket forskjellen hvis favorittpodkasten din plutselig var generert av kunstig intelligens?